historien om espresso & la marzocco
to historier. en revolusjon.
"Espresso har eksistert i litt over 100 år, og i den tiden har det skjedd utrolig mange nye innovasjoner. Disse har alle ført til den drikken vi liker så godt i dag. For å virkelig sette pris på espressomaskinen er det viktig å vite hvordan den ble som den er i dag. Lær historien om espresso og La Marzocco med vår interaktive tidslinje."
I 1884 sprer kafékulturen kaffe over hele Europa. Samme år tar Angelo Moriondo patent på den første maskinen som kan brygge store mengder kaffe ved hjelp av damp og vann. Moriondos maskin ble aldri produsert kommersielt og ingen eksemplarer eksisterer i dag.
I 1960 debuterer espresso på World´s Fair i Milano. Luigi Bezzera og Desidero Pavoni har tatt Moriondos idé og laget en maskin med en vertikal tank som kan brygge en enkel kopp med kaffe på bare få sekunder. For første gang opplever folk at kaffe er blitt laget eksplisitt for dem; nemlig espresso.
Espressoen disse maskinene produserte er veldig forskjellig fra det vi kjenner i dag. Trykket i portafilteret skapes av damp ved 1.5 – 2 bar. Vannet koker da det kommer i kontakt med kaffesengen. Espressoshottene er vasne og bitre. Pavoni har en viss regional suksess med sine maskiner, men de får ikke bred aksept.
Kaffe sprer seg over Italia etter andre verdenskrig. Pier Arduino er en oppfinner som drømmer om å skape en maskin som ikke er avhengig av damp for å skape trykk for brygging. Han tegner og patenterer skruestempel og luftpumper, men får det ikke til fungere.
Han er også en markedsfører og forretningsmann. Han ansetter en kunstner for å lage plakater, som for eksempel mannen i den gule kåpen som henger ut fra toget, som fortsatt er ikonisk den dag i dag. Hans kampanje gjorde espressoen fasjonabel.
Arduino er blant de første som begynte å eksportere maskiner fra Italia til andre land rundt om i verden. Han åpner en butikk i Paris og selger maskiner til parisiske kafeer.
Giuseppe Bambi er en messinghåndverker som bor i Firenze. Han følger fotsporene til faren og bestefaren, som også var dyktige metallarbeidere, og driver et lite verksted hvor han designer og lager toglamper for det italienske jernbaneverket.
Bambi blir kontaktet av en forretningsmann ved navn Hr. Galletti, som ser en forretningsmulighet i den spirende italienske kafékulturen. Galletti ber Bambi om å bygge 12 espressomaskiner slik at han kan selge dem til kafeer i Firenze. Bambi lager sin første espressomaskin, Fiorenza, men Galletti klarer ikke å selge maskinene. Bambi møter en selger som har hatt stor suksess med å selge espressomaskiner, og Bambi er overbevist om at espressomaskiner virkelig er veien videre. Bambis bror, Bruno, en naturlig selger, blir med på Giuseppes verksted og danner l’Occicina Fratelli Bambi. De begynner å bygge sin første espressomaskin. De kaller sin første maskin La Marzocco, etter Donatellos berømte skulptur av en sittende løve med et skjold som bærer symbolet til Firenze.
I disse tidlige tiårene med espresso er salget av hver maskin vanskelig. Bambi-brødrene har en potensiell kunde i Viterbo, nær Roma. Den eneste transporten de har er en motorsykkel med sidevogn. Brødrene, sammen med sin selger, laster espressomaskinen i sidevognen, hopper på sykkelen og kjører mot Viterbo.
Veien mot Viterbo er tøff, eller kanskje sjåføren er vinglete, men uansett årsak kommer motorsykkelen ut av kontroll rundt en sving og krasjer over en demning. Motorsykkelen er mørbanket og espressomaskinen er ødelagt. De blir plukket opp av en lastebil og kjørt til nærmeste mekaniker. Mekanikeren fikser motorsykkelen, og de kjører avsted til en slektning i Roma. Der demonterer og reparerer de espressomaskinen. De er blitt så blakke etter å ha fikset maskinen at de tar opp lån for å komme seg hjem igjen.
På vei tilbake stopper de i den toskanske åsbyen San Gimignano. En bareeier ber om en demo av espressomaskinen. Han ender opp med å kjøpe maskinen. Baren bruker en La Marzocco den dag i dag.
Brødrene Bambi var innovative fra starten av, og jobbet kontinuerlig med å lage en bedre maskin – dette for å produserer bedre kaffe og for å gjøre det lettere for baristaen. Etter mange prototyper snur de den vertikale tanken på siden og lager den første espressomaskinen med horisontale tanker, Marus. La Marzocco sikret seg patent på den horisontale espressomaskinen i 1939. Patentet utløp under den italienske byråkratiske omveltningen etter andre verdenskrig, og ingen eksemplarer av maskinen overlevde. Få espressomaskiner fra denne tidsperioden overlevde, da metallet ble brukt i krigen.
Før andre verdenskrig hadde Marco Cremonese jobbet med å inkludere trykk i kaffebryggeprosessen. Han utviklet og patenterte et fjærstempel, men fikk aldri bygget en espressomaskin som brukte denne teknologien. Achille Gaggia møter Cremoneses kone, og hun viser ham patentene. Gaggia bruker ideen til å lage den første spakstyrte espressomaskinen. Fjærstempelet legger trykk til bryggeprosessen som gjør at espressoen får et skumlag på toppen. Kundene er ikke så begeistret for dette skumlaget og kaller det “kaffemøkk”. Gaggia tenker som en markedsfører og begynner å kalle det for crema eller “krem”. Dette blir et viktig slagsbegrep for hans maskiner, og mange av maskinene har Crema Caffe trykket på dem.
Spakdrevne espressomaskiner er standardkonfigurasjonen for espressomaskiner i omtrent et tiår, helt frem til Ernesto Valente introduserer Faema E61 i 1961. E61 pumper vann mekanisk gjennom kaffesengen ved trykk på 9 bar. Dette øker konsistensen på espressoen, samtidig som det gjør det lettere for baristaen å bruke.
Faema E61 introduserer også bruken av varmeveksler for å varme opp vannet som brukes til brygging. Gjennom nøye beregning trekker Valentes system kaldt vann gjennom et rør. Dette røret går igjennom det kokende vannet i steamtanken slik at vannet blir levert er varmt, men ikke kokende.
I 1970 er La Marzocco den første espressomaskinprodusenten til å bygge en maskin med to separate tanker – en for steam og en for brygging av kaffe. La Marzocco GS – som står for Gruppo Saturo, “mettede gruppehoder” introduserer et kontinuerlig bryggesystem med gruppehodet sveiset direkte til bryggetanken. Vannet som blir brukt til å brygge espresso kan blir varmet opp til en spesifikk temperatur, og kan føres direkte til kaffesengen uten å måtte forlate gruppen. Dette systemet leverer en høyere grad av temperaturstabilitet enn noen annen espressomaskin som er bygget.
I 1978 kjøper den amerikanske entrepenøren Kent Bakke og hans venn en sandwichkiosk i Seattle. Bak i butikken står en gammel espressomaskin med vertikale tanker som Bakke begynner å fikse på for å se om han kan få den til å fungere. Bakke er fascinert av maskinen, og en venn av han foreslår at hvis han lærer seg hvordan han kan fikse den, så kanskje de skal importere og selge dem i USA.
Bakke og en liten gruppe venner reiser til Italia og møter en håndfull espressomaskinprodusenter, på utkikk etter å bli distributører i USA. Han reiser til La Marzocco og møter Giuseppe Bambi og sønnen hans, Piero. Sammen utarbeider de en avtale om å importere La Marzocco-maskiner til USA.
En ung mann ved navn Howard Schulz har nettopp blitt markeds- og driftsdirektør i Starbucks, som på den tiden bare var et kaffebrenneri. I 1983 drar han på forretningsreise til Milano, og Schulz lar seg inspirere av den italienske kafékulturen. Han er overbevist om at han kan lage en lik modell i USA, og forsøker å overtale Starbucks til å åpne kafeer. Eierne vil imidlertid holde seg til kaffebrenning. Schulz forlater dermed Starbucks for å starte opp Il Giornale, et eksperiment for å bringe italiensk kafékultur til USA. Il Giornale bruker La Marzoccos espressomaskiner GS.
USA er hekta på espresso. Starbucks vokser. La Marzocco introduserer sin nyeste modell: Linea. Med sitt oppdaterte design var Linea spesielt egnet for det amerikanske markedet – og spesielt for Starbucks – med en dedikert (og enorm) steamtank som feilfritt kunne håndtere belastningen fra de populære, melkedominerte kaffedrikkene. Det passet også godt at Linea fikk plass til de høye papp-begrene under gruppene. Da Kent Bakke og hans forretningspartnere til slutt fikk sikkerhets- og hygienesertifisert maskinen, fikk den et enda større konkurransefortrinn over andre italienske espressomaskiner.
Mot slutten av 1990-tallet er Starbucks blitt en institusjon. De beveger seg vekk fra La Marzocco Linea og mot superautomatiske espressomaskiner.
Men en ny type kaffebrennerier og kafeer begynner å dukke opp rundt i verden. Først bare litt, men så hyppigere, plukker kaffeinspirerte mennesker opp tråden, og begynner å løfte kaffen opp til nye kulinariske høyder. Disse “indie”-brennerne og -sjappene vokser inn i de vi kaller kaffens tredje bølge.
Mange av disse gründerne opplevde espresso for første gang på en espressomaskin fra La Marzocco. La Marzocco Linea blir et symbol for tredjebølge-bevegelsen, og utsråler erfaring, ekspertise og oppofrelse til kaffehåndverket.
Tredjebølge-felleskapet fortsetter å finne måter å utfordre hverandre til å vokse og utvikle kaffefaget. For å løfte frem rollen til, og ferdighetene som kreves av, en barista, stiftes baristamesterskapet World Barista Championship. La Marzocco bidrar som mesterskapets espressomaskinsponsor. Gjennom sponsingen utvikler La Marzocco tette bånd med baristaer, som har gitt verdifull innsikt som har blitt integrert i La Marzoccos uvikling av nye espressomaskiner.
Spesielt er det en økende etterspørsel etter meget stabil bryggetemperatur som driver La Marzocco til utvikle en maskin som blir den mest temperaturstabile espressomaskinen på markedet.
La Marzocco GB5 ble lansert i 2005. Temperaturstabilitetssystemet introduserer en rekke funksjoner som er designet for å levere superpresis, superstabil temperatur. Disse funksjonene inkluderer et forvarmingssystem som varmer kaldt vann før det entrer bryggetanken, et PID system som skal opprettholde vanntemperaturen med en feilmargin på 0.5 grader, og spesialdesignede tanker for å bidra til maksimal stabilitet.
Under utviklingen av GB5 begynner La Marzoccos eiere å tenke på deres ideelle hjemmemaskin. De tenker tilbake til da den originale La Marzocco GS var i produksjon. En-grupps GS passet fint på kjøkkenbenken, og leverte espresso av profesjonell standard i hjemmet – på en tid det i det hele tatt var vanskelig å finne høykvalitetsespresso i USA. De oppmuntret La Marzoccos utviklings-team til å bygge en maskin hvor de bruker komponenter fra den nyeste og mest presise modellen, GB5, men i et lite format og med et design som refererer til den originale La Marzocco GS. Resultatet er en fullstendig profesjonell espressomaskin som kjører på 230 volt, som passer på en kjøkkenbenk, og som speiler La Marzoccos historie innen design og teknologisk innovoasjon. De skaper GS3. Hjemmebarsitaens gullstandard.